Visste dere at min oldefar var både aviseier og journalist?
Det visste dere ikke, da jeg selv fikk vite mer eksakt for ikke så lenge siden.
Jeg hadde hørt i min barndom historier om avisen til Tata, så kalte mormor og søstrene sine sin far. Men det var også en attityde av noe mystisk rundt dette. Jeg var faktisk ikke sikker på at dette med avisserien stemte. Det ble da sagt av de gamle damene at avisen hette “Putna” eller noe liknende.
For å sjekke det, dro jeg og min mann til Det Rumenske Akademiske Biblioteket for å se etter spor etter disse avisene. På det biblioteket finnes alle utgitte aviser i Romania, med tanke på kulturarv og historie. Vi fant flere aviser der, der det sto at eier og forfatter var kaptein Ion Teodorescu. Min oldefar!!! Det var en seier uten like! Alt stemte! og alt dette hadde funnet sted i den gode gamle byen Focsani.
Stolt over mine to bøker!
Nå er jeg i Bucuresti og forbereder den nye presentasjonen av boken min på rumensk. Det er den historiske romanen “Minner fra før jeg ble født”. Historien foregår i Focsani , en flott rumensk by, og varer mellom 12. mars 1918 og 25.august 1918. Totalt 20 spenningsfylte uker.
Jeg har truffet i dag mine to kusiner som lever i Bucuresti. Vi er totalt fem etterkommere av bojar slekten Cottescu, kjent fra 1500-tallet. To bor i Bucuresti, Romania, en i Constanta , Romania, en i Stockholm, Sverige, og jeg i Norge.
Alle vi fem har barn og barnebarn og alle, som kunne komme, kom den 27. september da min bok ble utgitt på rumensk.
Mitt navn er Cristina Cottescu Vendelsen, og jeg er forfatteren av boken «Minner fra før jeg ble født» som er en historisk kjærlighetsroman som ble gitt ut gjennom Kolofon forlag. Er du interessert i historie kan boken min kjøpes på min nettside CCCottescu.com eller på Ark og Norli.
Tur til Focsani i forberedelse!
Som dere allerede vet, skjer alle de spennende eventyrene fra min historiske kjærlighetsroman i byen Focsani.
En rumensk by, men masse historie, der mange rumenske personligheter er født og der viktige ting i den rumenske historien har funnet sted.
Nå skal jeg vise dere teatret fra Focsani.
Historien til teatret:
Byggingen av teatret ble utført på initiativ av den pensjonerte majoren Gheorghe Pastia, som donerte 570 000 lei for utførelsen av bygge- og interiørdesign arbeidene, og landet ble gjort tilgjengelig gratis av Focșani kommune. Hovedbetingelsen for at major Pastia ga donasjonen var at teatret for alltid skulle bære inskripsjonen "Major Gheorghe Pastia" Theatre.
En kommisjon ledet av arkitekt Ion Mincu, skuespiller Constantin Nottara og Gheorghe Băicoianu bedømte de fire prosjektene som deltok i konkurransen, og valgte arbeidet til arkitektene Constantin Ciogolea og Simion Vasilescu.
Arbeidene for byggingen av bygningen begynte i 1909, grunnsteinen ble lagt 11 september 1909, og innvielsen ble gjort 22 november 1913 med forestillingen The Fountain of Blanduziei av Vasile Alecsandri, i iscenesettelsen av det dramatiske kompaniet til nasjonalteatret i Iași, under ledelse av Mihail Sadoveanu.
Bucuresti! En uventet vårtid i januar!
Vi er i Bucuresti. Vi forbereder min utstilling og den nye presentasjonen av boken min, den historiske kjærlighetsromanen “Minner fra før jeg ble født”, den gangen blir den rumenske oversetningen til boken.
Jeg ordnet det slik at jeg relanserer boken samtidig med vernissasjen til min utstilling.
Dette skjer den 18.januar kl. 11-13 på den store Nasjonalbiblioteket i Bucuresti. Stort! Stort!
Gjett hva? Jeg hadde bursdag i går!
Som alle andre dødelige har jeg en bursdag. Og den var akkurat i går . den 3. januar. Det er den samme hvert år. Men dette kan dere fra eget liv. Ikke noe spennende. MEN. Jeg skulle faktisk komme til verden akkurat den 25. desember, på Juledagen. Derfor navnet mitt valgt på forhånd, jeg heter Cristina. Min mor hadde noe betenkeligheter, kanskje litt andre planer for Juledagen, slik at fødselen startet den 2. januar og så kom jeg den 3. Typisk mamma. Hun skulle ha det på sin måte. Mammaen min var yngst i søsken rekken til mormor og morfar, var super smart og egenrådig fra sin ankomst til verden. Dette kommer jeg å fortelle mer i den andre boken som jeg skriver nå, fortsettelsen til min historisk roman “Minner fra før jeg ble født”, som allerede er ute til salgs.
Mitt navn er Cristina Cottescu Vendelsen, og jeg er forfatteren av boken «Minner fra før jeg ble født» som er en historisk kjærlighetsroman som ble gitt ut gjennom Kolofon forlag. Er du interessert i historie kan boken min kjøpes på min nettside CCCottescu.com eller på Ark og Norli.
Min kjære mor da hun var 19 år gammel. Vakker og super smart!!!
HAPPY NEW YEAR, dear friends !
Vi alle har feiret Julen, sammen med familie eller venner. Eller sammen med katten, rett og slett.
Det har vært godt.
MEN nå må vi forberede oss på feiringen som kommer. Jeg vil feire både det gamle året 2024, OG det nye året 2025, som kommer om mindre enn en uke. WOW!
2024 har bragt med seg for meg utfordringer om helse, som jeg har vunnet over med glans. Gratulerer til meg selv!
Suksessene mine i 2024 er relatert til boken min “Minner fra før jeg ble født”, solgt i Norge og levert til diverse bibliotek. Den historiske romanen er kjærlighetshistorien til min mormor som klarte å bli sammen med sin store kjærlighet. Alt skjer i år 1918, i krigstid og beskriver med mange historiske detaljer livet til min slekt.
I 2025 fortsetter jeg å skrive på bok nummer to i denne serien av tre bøker. Alle som har lest den første boken venter i spenning på neste bok og på fortsettelsen av historiene.
Venting på feiringen !!!
Samler opplysninger om perioden mellom de to verdenskriger
For den første romanen hadde jeg bilder, men fremfor alt hadde jeg enormt mange minner fra mormor , fra alle tantene og onklene som jeg fikk bli kjent med da jeg var barn og ungdom.
Nå tenker jeg om å bruke alt som jeg finne for å lage et bilde av de historiske begivenhetene fra Romania på høsten og vinteren i året 1918, som har vist seg om å være av en stor viktighet for nasjonen.
Den andre romanen forteller videre, på samme måte som den første, hvordan kvinner, unge og modne, opplever det hverdagslige livet i denne perioden, fra den 25. august 1918 til den 24. desember 1941, da en stor katastrofe inntreffer i mormors familie.
Planlegger bokens fortsettelse
Dere har blitt litt kjent meg meg og boken min. Jeg veldig glad for jeg klarte å være litt flink med både Instagram og bloggen.
Nå jobber jeg aktiv med å fortsette den spennende historien til min elskede mormor.
Historiens fortsettelse skjer også i Focsani, en rumensk by som har vært veldig viktig i historien, da den var foreslått til å bli hovedstad til Romania på et tidspunkt. Bucuresti har vunnet den konkurransen da.
Mormor fortsetter sitt liv som lærer også i en annen by, Tecuci.
De historieinteresserte kommer sikkert til å fryde seg når de leser både den første boken og også den fortsettelsen. Fordi det er tre planlagte bøker, og det er bare den første historiske romanen som er blitt publisert. Den er publisert også i Romania , og den ble lansert den 27. september. I januar blir en ny større presentasjon av den rumenske oversettelsen for en større publikum. Jeg lover å vise også bilder av evenementet.
Oldemor elsket japanske ting!
Rumensk versjon publisert
Den rumenske utgaven av Minner fra før jeg ble født har endelig blitt publisert. Jeg har lenge ønsket å få utgitt denne boken på rumensk også ettersom dette er landet hvor boken finner sted.
Lanseringen til den rumenske varianter ble den 25. september 2024 og det ble en bra suksess.
Den 6.desember blir den andre lanseringen av boken i forbindelse med bokmessen i Bucuresti i regi av Eikon, forlaget som har publisert boken på rumensk og som jeg har kjempegod erfaring med.
Kom innom bokmessen og hør på presentasjonen av boken av den brilliante Valentine Ajder, som er eier og leder.
Publiseringsprosessen
Hvorfor bestemte jeg meg for å gi ut en bok?
Det kommer en tid, da barna er store, har egne familier, da man plutslig føler seg aleine. Forstå meg rett, jeg har venner, er gift, men etter jeg ble pensjonert følte jeg plutselig et stort savn. Jeg savnet mormor og alle mine mange slektninger fra min barndom. Jeg begynte å mimre om det som mormor og jeg hadde snakket om i 18 årene vi bodde sammen. Det var ikke lite å mimre rundt! Vi hadde en stor slekt på mormor og morfar sin side. De fleste er ikke lengre iblant oss, men deres historier lever videre i meg. Vi er kun en håndfull etterfølger som ønsker at disse historiene skal holdes i live.
Så, begynte jeg å ta notater om alt jeg husket til en dag da jeg bestemte meg å skrive denne historien. Det er mye sant i boken og en del har jeg tilført slik at historien flyter bedre.
Da det ble ferdig skrevet forhørte jeg meg med tre forlag. Den som valgte å publisere boken var Kolofon.
Det faller meg mye lettere å skrive, sammenlignet med å male bilder.
Ordene kommer liksom av seg selv, utvunget og lett. Den første utgaven ble faktisk skrevet på norsk, selv om det ikke er mitt morsmål.
Hvorfor skrev jeg Minner fra før jeg ble født?
Det er mange grunner til at jeg skrev boken. Men den viktigste er min kjærlighet for min familie. Jeg ble oppdratt av mormoren min, Aneta i boken. Vi hadde et forhold som var mer enn mor-dotter, vi var sjelevenner. Min mor var også del av livet, vi bodde ikke sammen og var ikke helt kompatible.
Mormor har fortalte mange familiehistorier hver kveld før jeg la meg helt til jeg ble voksen. Både om min mormor og morfar og om resten av slekten min. De mest glamorøse var tantene Cristinel Eliade, kona til Mircea Eliad, og Lizette Perlea, kona til Ionel Perlea. Begge to er kjente rumenske personligheter på 1900-tallet. Historiene omhandlet også søstrene og brødrene til mormor og til morfar.
Alle disse historiene om dem ble levende i mitt hode.
Nå på mine gamle dager savnet jeg så dypt forholdet til mormor, og det savnet så stort at jeg var nødt til å skrive ned mye av det som jeg husket og elsket. Slik fikk jeg oppleve mormor igjen; atmosfæren, kjærligheten og savnet.
Boken har hjulpet meg enormt med å føle meg nærmere min mormor og slekten igjen, og ved å kunne fortelle mine barn og barnebarn disse historiene som de ellers aldri ville ha visst om.
Jeg er friere nå, savner fortsatt mormor, men er roligere og mer tilfreds.
Her er jeg, Cristina Cottescu Vendelsen!
Hei kjære leser!
Jeg er glad for at du har funnet mine bøker. Men hvem er jeg? Det skal jeg fortelle mer om i dette blogginnlegget. Fortsett gjerne å følge med på bloggen. Her kommer jeg å fortelle litt om meg selv og prosessen rundt det å skrive en bok i denne bloggen.
Litt om meg
Mitt navn er Cristina Draghici Cottescu Vendelsen. Gjennom min oppvekst i Romania, var det jeg likte mest å gjøre å lese og å snakke i timevis med min mormor om hvordan livet var da hun var barn, ungdom og voksen. Jeg har lest alle bøkene fra både mitt og mammas bibliotek. Jeg bodde siden jeg var tre måneder gammel sammen med mormor, og Mamma kom nesten hver dag på besøk for å se hvordan vi hadde det.
Vi hadde det litt trangt økonomisk, selv om begge mine foreldre jobbet. Det verste var den politiske situasjonen. Familien min var vingårdseiere som ble fratatt alt de hadde av eiendommer da det kommunistiske regimet kom til makten i 1944.
Hverdagen var enkel og grei da jeg var barn. Jeg kom fra skolen, sov, spiste middag, og gjorde lekser etterpå. Enten leste jeg etter lekser eller så dro vi på besøk til slekt for å spille kort og spise.
Før jeg sovnet pleide jeg å snakke lenge med mormor om menneskene og historiene i slekta.
Jeg var en toppelev igjennom hele oppveksten og tok eksamen på sivilingeniør-studie, der jeg fortsatte å ha toppkarakterer. På grunn av dette vant jeg et stipend i Tyskland som hjalp meg med å fullføre studiene. Slutteksamen var i november 1977, så returnerte jeg til Bucuresti, for å jobbe som bygningsingeniør.
Jeg immigrerte til Sverige i 1987 med min daværende ektemann. Jeg flyttet til slutt fra Sverige til Norge i april 1995. Som konen til en islandsk mann, var den største drømmen å flytte nærmere mine røtter i Romania. Siden jeg hadde sagt et bestemt nei til å flytte sammen med ham og de to barna til Island, var Sør-Norge et godt alternativ. Tanken å bo på en øy var rett og slett altfor klaustrofobisk for meg. «Jag trivs bäst i öppna landskap» som den svenske sangen sier, og jeg helt enig. Sjøen skremmer meg litt også siden jeg er født i Bukarest.
Selv om jeg er ingeniør av yrke, begynte jeg tidlig med å male bilder og senere å skrive. Jeg skrev for det det meste korte dikt og haiku-er, men har ikke publisert dem. Minner fra før jeg ble født er den første boken jeg har publisert.